fredag 21. november 2014

Tur til Correns i Frankrike, oktober 2014



I midten av oktober sto sjølve gulrota i dette semesteret for tur: ekskursjon til Correns, Provance i Frankrike. Ein tur der klatring, reiseliv og ikkje minst hyggefaktoren var i fokus. Turen var hovudsakleg for å betre eigenferdigheit og tryggleik med klatring på boreboltar, men vi hadde òg daglege faginnslag med studenttema som omhandla rettleiing, klatring og naturbasert turisme. Utan om klatring var det fleire kulturelle innslag, mellom anna fransk marknad i Aix, besøk på vingard og til den store turistattraksjonen ”Grand canyon du Verdon”.

Ved å opphalde oss ti dagar i same, vetle landsby, lærte vi å kjenne noko av lokalkulturen i området. Correns var ein av dei første økologiske landsbyane i Frankrike. Etter at regjeringa gjekk ut med anbefalingar, bestemte borgermesteren seg for at Correns skulle handle etter dette. Alt landbruket er økologisk, som også tyder at all vin fra området er økologisk vin. Dei siste 15 åra, etter at Correns vart ein økologisk by, har folketalet auka frå 661 til 803 innbyggjarar.

Correns er et lite samfunn og består av en liten matvarebutikk, et bakeri og en cafe/pub. Vi vart snart kjent i den vetle byen, og var heldige å oppleve den verkelege kulturen. Då vi besøkte Correns var det nemlig villsvinjakt i området. Heile tida høyrde vi skot og hundar som jaga. Fleire dagar då vi var på veg heim att til campingplassen, fekk vi oppleve å helse på jegrane. Somme dagar hadde dei ingen bytte – men andre hadde dei meir å vise fram.



Foto: Ragni K. Odéen
Foto: Ragni K. Odéen






Foto: Ragni K. Odéen
Henrik får hjelpe til med slaktingen!




Foto: Ragni K. Odéen
Foto: Ragni K. Odéen



Bildene over: Her blir vi introdusert for kulturen i Correns.

Vi fekk sjå korleis dei slakta villsvina, ikkje berre ein gong – men fleire dagar var  vi heldige å få vere vitne til dette. Det var presisjonsarbeid og ein kunne sjå at handverket hadde vore gjort uante gonger før. Det var tydeleg at personane tilstades hadde ulike roller i prosessen. Ein hadde ansvar for å opne svinet, ein annan flådde den, og tredjemann delte den opp i stykker.


På turen fekk vi også besøke ein vingard, smake økologisk vin og sjå og høyre om korleis prosessen med vinlaginga føregår. Det var utruleg artig å få vere såpass lenge i ein så liten landsby, der vi fekk kontakt med bakaren, butikkdama og villsvinjegrane- Vi vart verkeleg introdusert for kulturen i det litle samfunnet.