Rettleiartur, 08.-10. oktober, 2014

Som 3. års studentar skulle vi for første gong få prøve oss i rettleiarrolla, for studentar på B1 idrett og B2 friluftsliv. Saman med ein medstudent, fekk eg med meg tre førsteårsstudentar og  to andreårs-studentar. B3 hadde hovudansvar for å planlegging, gjennomføring og evaluering av turen. Vi hadde lite kjennskap til gruppa og deira føresetnadar med enkelt friluftsliv (enkelt leirliv med gapahuk og bål). Dette gjor at vi heile tida måtte tilpasse rolla vår etter situasjonen. I friluftslivspedagogikken vert det ofte beskriven som situasjonsbestemt leiarstil.

Situasjonsbestemte lederstiler

Priest og Gass (2005) beskriver tre ulike leiarstilar som kan nyttast i friluftslivet. Autokratisk, demokratisk og abdikratisk leiarstil beskriv kva for grad av involvering leiaren skal ha ved gjennomføring av ei oppgåve. Ein kan på førehand ha planlagt kva for rolle ein ønskjer å ta, men ute i naturen kan ein aldri kontrollere alle forhold som spelar inn på situasjonen – og kan vere nøydt til å endre leiarstil ut i frå forholda (Priest og Gass, 2005). Dette kallast òg situasjonsbestemt leiing. Eg vil vidare beskrive korleis vi brukte dei ulike leiarstilane då vi sjølv var rettleiarar.

Foto: Ragni K. Odéen
Orientering over skoggrensa dag 2, her hadde B1 studentene ansvar for orientering.

I planleggingsfasen hadde vi sett oss ut ei rute vi skulle følgje til første leir. Likevel let vi studentane sjå på kartet og finne ruter som kunne leie oss til leirstaden, dette før vi avslørte vårt forslag. Studentane kom med forslag, men vi valde å ta det siste ordet då vi ønska å følgje ein skogssti, heller enn ein grusveg (som nok var enklaste rute). Denne måten å konsultere på, kallar Priest og Gass (2005) for demokratisk leiarstil. Ein opnar opp for forslag og diskusjon i gruppa, men leiar tar den endelige avgjerdsla.

Foto: Ragni K. Odéen
Topptur på Store Haugmelen var en del av turen vår.

Vi hadde på førehand tankar om at B2 studentane skulle ha tileigna seg erfaring med orientering i løpet av hausten, og valde å ta utgangspunkt i at dei skulle få ei slags rettleiarrolle overfor B1 studentane då vi jobba med dette temaet. Vi ønska å ha ei abdikratisk rolle i denne situasjonen, og ville la studentane ha stor grad av styring sjølv. Ved ein abdikratisk leiarrolle er vi mest tilstade for å observere, og lar gruppa sjølv ta eigne avgjersler. Vi kunne tillate oss denne rolla, då vi hadde nokså gode forhold og gruppa viste seg å ha gode føresetnadar for å styre orienteringa sjølv.

Den autokratiske leiarstilen var vi ikkje innom i løpet av turen. Vi hadde stort sett gunstige forhold ut i frå våre og studentane sine føresetnadar. I undervisning i friluftslivet vert denne helst brukt når forholda er dårlege. Autokratisk stil gir leiaren stor grad av styring, og brukast når det er lite rom for å gjere feil (Priest og Gass, 2005).

Foto: Connie Jakobsen Myking
Hygge rundt bålet.

Det var lite risiko knytt til skogsturen vår, som ikkje gjor det nødvendig å tre inn i denne rolla. Dersom det hadde skjedd eit uhell, eller nokon hadde skada seg under turen, hadde forholda i gruppa endra seg og vi som rettleiarar måtte kanskje ha tredd inn i ei meir autokratisk rolle for å få kontroll på situasjonen.

Referanser

Priest, S. og Gass, M.A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.