torsdag 15. mai 2014

Topptur Hurrungane, 23.-25.04

Utsikt frå Store Ringstind.
Foto: Tom Arne Grini
Endeleg var det klart for topptur til dei majestetiske fjella i Hurrungane. Vi reiste opp veka etter påske - som ein forlenging av påskeferien. Vi skulle ha basecamp og mål for turen var mellom anna redning på snødekt bre, vegval i bratt lende og køyremønster.


TOPPTUR: Om å finne den beste linja både opp og ned.


Eg har eit fåtal gonger vore heldig å få gått på topptur med guide i samband med toppturfestivalar og i tidlegare skulesamanheng. Den same leksa om å kvile seg til topps får eg høyre kvar gong. Mi erfaring i desse situasjonane er at guiden "peisar på" saman med dei sprekaste og vi halvspreke kjem oss til slutt utslitne til toppen.

Med å gå i for høgt tempo kan ein miste fokus på mellom anna alpine farar, som ein må følgje med på undervegs. På vårskitur kan døme på alpine farar vere utgliding, skavlbrekk, steinsprang eller utmatting (Haslene, 2008). Ein annan ting ein bør ha overskot til på oppturen, for å gjer nedturen optimal, er å planlegge nedkøyringa på veg opp (Aslaksen, 2014). På denne måten kan ein lese terrenget, sola og snøen for å finne den beste linja og den beste snøen. Ved å kome til topps med overskot har ein òg meir å gå på og kan få meir glede ut av nedkøyringa - som for mange ofte er høgdepunktet med turen (Aslaksen, 2014). På vårskitur kan det vere eit godt tips å ha alpin start, å gå litt tidligare på morgonen enn midtvinters. For å ha rikelig med tid til å nå toppen og få det beste føret på veg ned att er alpin start verkeleg å anbefale for å få den beste opplevinga.


Desse dagane i Hurrungane skulle vi gå to klassiske toppturar med grupper på 7-10 personar. Vi lagde eigen turplan i dei enkelte gruppene og skulle rettleie kvarandre undervegs på turane. Den første turen gjekk til Store Ringstind, her erfarte vi som gruppe at vi fekk dårleg flyt i nedturen. Grunn til dette var at vi ikkje hadde diskutert nedkøyring verken kvelden før, eller medan vi gjekk opp. Dette var for dei fleste i gruppa ein ordentleg "vekkjar" og i etterkant ein god læringssituasjon. Frå no av vil eg alltid vele ut ei linje til nedkøyringa medan eg går oppover, så sant eg har overskot til det.

Innmarsj i Ringsdalen. Frå venstre: Midtre og Store Ringstind.
Foto: Tom Arne Grini













Noko av nedkøyringa frå Ringstind.
Foto: Tom Arne Grini


Andre tur gjekk til Lauvnostind. Vi hadde saman i gruppa planlagt oppturen kvelden før. Vi la ruta opp ryggen mot Lauvnosi. Då vi kom opp dagen etter, såg eg og Victoria eit alternativ som kunne vere endå betre enn å følgje ryggen. Vi kunne runde rundt på vestsida av Lauvnosi, og gå tilnærma flatt for å kome opp her. Vi som leia gruppa i denne delen av turen valde å gå bort i frå originalplan og heller følgje denne "flate" ruta opp dette partiet. Dette er eit godt eksempel på at turplanen ikkje treng vere fasiten. Heile turen prøvde gruppa å leggje eit relativt flatt spor, tilnærma lik ein Brio togbane med jamne, lange svingar. Vi gjekk jamt og flatt - og plutselig var vi ved partiet der skia måtte av og vi skulle "boote" til toppunktet.

Desse dagane i Hurrungane med topptur i middels store grupper har gitt mykje rom for læring. Når ein går topptur har eg opplevd at mange køyrer ned same stad som ein går opp. Ved å avklare med gruppa at det er greitt å bruke litt tid på å planlegge nedkøyringa medan ein går opp, vil heile turopplevinga bli heva. På toppturen skal både opptur og nedtur nytast. For å få til dette er det viktig å finne eit jamt tempo opp som passar alle i gruppa. Ein skal kunne prate lett og diskutere vegval medan ein går. Ved å kutte ut småstopp heile vegen kan ein auke gjennomsnittshastigheita utan å auke frekvensen på beina.


For første gong på organisert tur har eg opplevd å kvile meg til topps, endeleg fekk eg verkeleg kjenne på dette omgrepet. Med fullstendig overskot på toppen av Lauvnostind kunne eg verkeleg nyte topptraversen, utsikta og nedkøyringa etterpå. Dette gav meirsmak.

Nøgd gjeng på toppen av Ringstind.
Foto: Linda Hallandvik



Referanseliste:

Aslaksen, T. (2014). Toppturkurs - en god investering. Lasta opp 10.05.14 frå http://www.bratrening.no/ute/vinter/514-toppturkurs-en-god-investering

Haslene, S. (2008). Breboka. Oslo, Den Norske Turistforening.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar